Innhold på siden:
- Hvordan blir du klarert?
- Hvorfor blir du klarert?
- Dette blir undersøkt ved en klarering
- Plikt til å gi opplysninger under klareringsprosessen
- En riktig utfylt personopplysningsblankett kan gi kortere saksbehandlingstid
- Flere kan bli kontrollert i klareringsprosessen
- Plikt til å varsle etter du er autorisert
Kort om klareringer og autorisasjon
Virksomheter som er omfattet av sikkerhetsloven er pliktet til å gjennomføre forebyggende sikkerhetstiltak. Sikkerhetsklarering av personale kan være et slikt tiltak.
En sikkerhetsklarering er en avgjørelse om en persons antatte sikkerhetsmessige skikkethet. Det legges vekt på forhold som vurderer din pålitelighet, dømmekraft og lojalitet i forbindelse med behandling av gradert informasjon og tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur. I tillegg vurderes forhold som kan føre til at du selv, eller dine nærstående, utsettes for trusler mot liv, helse, frihet eller ære, slik at du kan bli presset til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser.
Sikkerhetsklarering gis for følgende sikkerhetsgrader:
- KONFIDENSIELT
- HEMMELIG
- STRENGT HEMMELIG
NATO-klareringer gis for følgende sikkerhetsgrader:
- NATO CONFIDENTIAL
- NATO SECRET
- COSMIC TOP SECRET
Personer som skal jobbe med gradert informasjon på nivå «KONFIDENSIELT» eller høyere må ha både sikkerhetsklarering og autorisasjon.
En adgangsklarering gir tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur.
En adgangsklarering har to nivåer:
- Adgangsklarering, ofte kalt ordinær adgangsklarering
- Utvidet adgangsklarering.
En ansatt med gyldig sikkerhetsklarering trenger ikke adgangsklarering i tillegg, uavhengig av nivå. Du trenger kun autorisasjon for å få adgang til skjermingsverdige objekter eller infrastruktur.
Å være autorisert innebærer at du er gitt nødvendig tillit til å kunne behandle sikkerhetsgradert informasjon, eller gitt adgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur. Det er virksomhetens autorisasjonsansvarlige som har ansvaret for å autorisere deg, avhengig av din klareringsstatus og tjenstlig behov.
For å få tilgang til informasjon på laveste graderingsnivå, BEGRENSET, er det ikke nødvendig med sikkerhetsklarering, men du må være autorisert.
Virksomhetens autorisasjonsansvarlige har ansvaret for å autorisere eget personell. Om en utenlandsk statsborger kommer fra en stat Politiets sikkerhetstjeneste mener har høy sikkerhetsmessig betydning for Norge, må virksomheten søke om tillatelse fra Sivil klareringsmyndighet før autorisasjon kan gis.
Hvordan blir du klarert?
- Din arbeidsgiver/oppdragsgiver begrunner et klareringsbehov og sender en forespørsel
- Du fyller ut en personopplysningsblankett med veiledning fra arbeidsgiver/oppdragsgiver som de sender inn for deg
- Vi foretar en personkontroll og vurdering
- Vi fatter en avgjørelse
Når vi har mottatt forespørsel og personopplysningsblankett, foretar vi en personkontroll som danner grunnlaget for vurderingen av din sikkerhetsmessige skikkethet. Informasjonen har du bidratt med selv i personopplysningsblanketten. I tillegg innhenter vi fra andre kilder som for eksempel offentlige myndigheter, referanser, åpne kilder, folkeregister og straffesaksregister.
Hvorfor blir du klarert?
Jobber du i en virksomhet underlagt sikkerhetsloven og skal produsere eller ha tilgang til sikkerhetsgradert informasjon, skjermingsverdige objekter og/eller infrastruktur gjennom ditt arbeid, trenger du klarering. Dette kan også gjelde deg som innleid personell i en slik virksomhet.
Det staten beskytter av informasjon, objekter eller infrastruktur, ønsker uvedkommende å få tak i. Derfor er vår oppgave å sikre at du er sikkerhetsmessig skikket til å verne om disse verdiene, slik at uvedkommende ikke får tilgang. Klarering er derfor et forebyggende tiltak for å redusere risikoen for blant annet innsidere, sabotasje og terror.
Dersom du blir klarert og autorisert må du alltid være ditt ansvar bevisst, både i jobbsammenheng og som privatperson, og du er en viktig brikke i vårt felles arbeid med å sikre våre nasjonale verdier.
Dette blir undersøkt ved en klarering
Klareringsprosessen består innledningsvis av en personkontroll som danner grunnlaget for vurdering av en persons sikkerhetsmessige skikkethet. I denne personkontrollen blir informasjon om deg vurdert og kontrollert. Dette er informasjon du har bidratt med selv i personopplysningsblanketten (nsm.no) og informasjon som er hentet fra andre kilder.
Dette kan være informasjon fra:
- Offentlige myndigheter
- Referanser
- Arbeidsgiver
- Åpne kilder
- Registre som folkeregisteret, straffesaksregisteret, Skatteetaten med flere
I tillegg kan det være behov for å gjennomføre en samtale med deg. Du kan lese mer om sikkerhetssamtaler på denne nettsiden.
En slik personkontroll kan ikke bli gjennomført uten din tillatelse. Denne gir du ved å fylle ut og signere personopplysningsblanketten.
Reglene for hva som skal og kan undersøkes i forbindelse med en personkontroll er fastsatt i sikkerhetsloven og klareringsforskriften.
Plikt til å gi opplysninger under klareringsprosessen
Under klareringsprosessen plikter du å opplyse om alt som kan ha betydning for din sikkerhetsmessige skikkethet. Dette omtales som opplysningsplikt. Den innebærer at om du unnlater å bidra med relevante opplysninger vil det kunne påvirke klareringsprosessen, og det kan få betydning for hvorvidt klarering kan gis som forespurt.
En riktig utfylt personopplysningsblankett kan gi kortere saksbehandlingstid
Vi anbefaler at alle som skal klareres leser veiledningen til utfylling av blanketten før de fyller ut personopplysningsblanketten. Det er viktig at du leser både innledningen og spørsmålene i blanketten nøye slik at du har fått informasjonen du trenger for å fylle ut blanketten riktig.
Om blanketten er fylt ut tilstrekkelig og med riktig informasjon er det mindre sannsynlig at vi må innhente ytterligere opplysninger for å behandle saken, og dette bidrar til mer effektiv saksbehandling.
Både personopplysningsblanketten og veiledningen finner du her.
Flere kan bli kontrollert i klareringsprosessen
Avhengig av hvilket nivå du (hovedpersonen) skal klareres for kan andre personer (nærstående personer) også inngå i personkontrollen. Det kan for eksempel være ektefelle, kjæreste, søsken, foreldre eller nære venner.
Reglene for hvem som skal inngå i en personkontroll kan du lese mer om i klareringsforskriften.
Hovedregelen er at følgende personer inngår i personkontrollen på respektive klareringsnivåer:
- Adgangsklarering – opplysninger om hovedperson
- KONFIDENSIELT – opplysninger om hovedperson
- HEMMELIG – opplysninger om hovedperson i tillegg til ektefelle, samboer eller partner
- STRENGT HEMMELIG – opplysninger om hovedperson og nær familie (ektefelle, samboer eller partner, barn, foreldre og søsken)
Dersom klareringsmyndigheten sitter på opplysninger som gir rimelig grunn til å tro at nærstående kan påvirke en persons pålitelighet, lojalitet eller dømmekraft kan disse inngå i personkontrollen.
Du kan lese mer om dette i veiledningen til personopplysningsblanketten
Plikt til å varsle etter du er autorisert
Plikten til å informere om forhold som kan påvirke din sikkerhetsmessige skikkethet gjelder også etter en eventuell klarering er innvilget. Den omtales som varslingsplikt, og er lovfestet i sikkerhetsloven § 8-11. Du skal varsle til autorisasjonsansvarlig i den virksomheten du jobber for.
Terskelen for å melde fra til autorisasjonsansvarlig i virksomheten skal være lav. Alt som innebærer en endring av den informasjonen du har opplyst om gjennom personopplysningsblanketten forventes det at du varsler om så raskt som mulig.
Unnlatelse av å varsle vil også være en del av den totale vurderingen av en persons sikkerhetsmessige skikkethet.
Det er autorisasjonsansvarlig som gjør en vurdering om de innkommende opplysningene skal sendes videre til oss i SKM.
RELEVANTE LENKER
Sikkerhetsloven (lovdata.no)
Virksomhetsikkerhetsforskriften (lovdata.no)
Klareringsforskriften (lovdata.no)
Nasjonal sikkerhetsmyndighet – skjemaer (nsm.no)
I årsmeldingene til EOS-utvalget kan du lese om tilsyn de har hatt med Sivil klareringsmyndighet (eos-utvalget.no)