Sikkerhetsklarering er en viktig forutsetning for at virksomheter skal kunne ivareta sine oppgaver innenfor nasjonal sikkerhet. For å sikre et moderne, effektivt og robust klareringssystem gjennomføres det nå en rekke tiltak som skal forbedre både organisering, arbeidsprosesser og digitale løsninger.
Selv om de ofte omtales i sammenheng, er Klareringsløftet og SKMs digitaliseringsprosjekt to separate initiativer med ulike formål, men med et felles mål om å styrke klareringsområdet for fremtiden.
SKMs digitaliseringsprosjekt
Sivil klareringsmyndighet (SKM) leder arbeidet med å utvikle en ny og sikker digital skjemaløsning for klareringsprosessen. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med Statens graderte plattformtjenester (SGP) og skal legge til rette for sikker og effektiv samhandling mellom:
- personer som skal sikkerhetsklareres
- virksomheter med behov for sikkerhetsklarering
- klareringsmyndighetene
En sentral målsetting er å redusere tiden fra et klareringsbehov oppstår til klareringsmyndigheten mottar korrekt og nødvendig informasjon for å kunne starte saksbehandlingen. Digitale løsninger skal bidra til bedre kvalitet på innsendte opplysninger, færre feil og mangler, redusert behov for manuell oppfølging og en mer effektiv saksflyt. Prosjektet skal også bidra til at klareringssystemet lettere kan håndtere endringer i saksmengden. Ved å erstatte papirbaserte og manuelle prosesser med digitale løsninger legges det til rette for økt kapasitet, bedre ressursutnyttelse og større fleksibilitet når behovene endrer seg.
Overgangen fra papirskjemaer til digitale løsninger er derfor ikke bare et effektiviseringstiltak. Den er en viktig forutsetning for det videre moderniseringsarbeidet på klareringsområdet.
SKM har finansiert utviklingsarbeidet med i overkant av ti millioner kroner. For å understøtte den videre utviklingen har Forsvaret besluttet å bidra med ytterligere ti millioner kroner i 2026. Bakgrunnen er at løsningene som utvikles også vil kunne gi betydelige gevinster og understøtte fremtidige behov i Forsvaret og forsvarssektoren.
Klareringsløftet
Klareringsløftet er regjeringens satsing på å modernisere det norske systemet for sikkerhetsklareringer. Målet er å gjøre klareringsprosessen raskere, mer effektiv, mer digital og bedre tilpasset fremtidens behov.
Satsingen består av tre hovedområder:
Ny organisering
Fra 1. januar 2027 etableres Klareringsdirektoratet (KDIR).
Det nye direktoratet skal samle:
· dagens Sivil klareringsmyndighet (SKM)
· klareringssakene som i dag behandles av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA)
· brukernære oppgaver innen klareringsområdet fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
Formålet er å samle sentrale klareringsoppgaver i ett felles sivil-militært fagmiljø med større kapasitet og bedre forutsetninger for å møte fremtidens behov.
Digitalisering
Moderne digitale løsninger og arbeidsprosesser skal bidra til raskere saksflyt, bedre datakvalitet og mer effektiv ressursbruk gjennom hele klareringsprosessen.
Regelverksutvikling
Regelverket for sikkerhetsklarering skal videreutvikles for å sikre at klareringsinstituttet også i fremtiden er effektivt, robust og tilpasset samfunnets behov.
Felles mål
Klareringsløftet og SKMs digitaliseringsprosjekt har et felles mål: å redusere tidsbruk i klareringsprosessen og styrke klareringsmyndighetenes evne til å håndtere både dagens og fremtidens behov.
Mens Klareringsløftet er den overordnede moderniseringen av organisering, teknologi og regelverk, er SKMs digitaliseringsprosjekt et konkret tiltak som skal digitalisere og effektivisere den første delen av klareringsprosessen.
Samlet skal initiativene bidra til et mer moderne, robust og fremtidsrettet klareringssystem som gir virksomhetene mer effektive tjenester og bedre forutsigbarhet.
Informasjon til virksomhetene
I tiden fremover vil SKM fortløpende informere brukerne om endringer og tiltak som følger av moderniseringsarbeidet.
Virksomhetene kan allerede nå bidra til en mer effektiv klareringsprosess ved å ha god oversikt over egne klareringsbehov. SKM anbefaler at anmodninger om reklarering sendes inn seks måneder før gjeldende klarering utløper.
Tidlig innsending av reklareringssaker bidrar til bedre kapasitetsutnyttelse og gjør det mulig for klareringsmyndigheten å prioritere nyansettelser og andre særskilt prioriterte saker når dette er nødvendig. Dette vil komme både virksomhetene og klareringssystemet som helhet til gode.